Våre behandlinger

Hull i tennene, også kalt karies, forårsakes av bakteriene som lever i munnhulen. Bakteriene fester seg på tannoverflaten og danner plakk. Bakteriene i plakket spiser karbohydrater, og skiller ut en syre som avfall. Denne syren etser hull i tannen der bakteriene sitter, og danner til slutt et hull i tannoverflaten. Hvis hullet ikke behandles riktig kan det til slutte lede til nervebetennelse i tannen og store smerter. 

Visste du at karies er den vanligste sykdommen forårsaket av bakterier?

Hvordan behandler man hull i tennene?

Små hull kan du fikse helt selv! Ved hjelp av flittig tannpuss med fluortannkrem og fluorskyll vil mange små hull stoppe opp og forbli små for alltid. Dette er også avhengig av et kosthold som ikke inneholder for mye sukker (karbohydrater). Tannlegen din hjelper deg med instruksjon og veiledning for å unngå hull i fremtiden.

Hvis kariesangrepet er større må tannlegen fjerne den ødelagte delen av tannen med et bor og erstatte den med en tannfylling eller en krone.

Kan noen mennesker lettere få hull enn andre?

Noen mennesker får lettere hull enn andre pga av forskjellige sykdommer. Spesielt mennesker som opplever munntørrhet er spesielt utsatt for hull i tennene. Spyttet vårt har en beskyttende og rensende funksjon som forebygger hull. Uten spyttet vil bakteriene i munnen enklere og fortere skade tannen. Hvis du ofte opplever munntørrhet, er det viktig at du kontakter tannlegen for en undersøkelse. 

Hvordan vet jeg om jeg har hull?

De typiske tegnene på hull i tennene er mørke, brune flekker på en tann, dårlig ånde og ising eller smerte fra en bestemt plass/tann. Ta kontakt for en sjekk hvis du opplever noe av dette.

Hva er en rotfylling?

Inne i tannen er det nerver og blodkar. Dersom tannen blir hardt skadet eller har et stort hull, vil det oftest oppstå en betennelse inne i denne nerven. Dette kan utvikle seg til kraftig tannverk, og behandlingen av dette kalles en rotfylling.

Først gjennomgår man en undersøkelse for å vurdere om tannen lar seg rotfylle. Du får skånsom bedøvelse for å unngå smerter og ubehag underveis. Deretter fjernes eventuelle hull og utette tannfyllinger i tannen. Det plasseres en kofferdam-duk over tannen for å unngå at nye bakterier slipper inn i tannen. Deretter fjernes bakterier og tann-nerven, samtidig som innsiden av tannen rengjøres og desinfiseres grundig. Når tannen er ren og symptomene har forsvunnet, fylles tomrommet etter nerven igjen med et naturgummi-basert materiale kalt guttaperka. Til slutt bygger vi opp tannen til sin opprinnelige form ved hjelp av en fylling eller en tannkrone.

Hvorfor trenger man en rotfylling?

En betent tannerve vil svært sjeldent bli bedre av seg selv. Som regel utvikler det seg til en av to tilstander:

• Dersom den syke nerven ikke blir behandlet kan man oppleve kraftigere og kraftigere tannverk. Det blir vondt å drikke kalde og varme drikker. En slik betennelse kalles pulpitt og er veldig smertefullt.
• Andre ganger vil tilstanden føre til at nerven trekker seg tilbake (nekrose). Da vil man ikke lenger kjenne smerter ved varme og kulde. Etterhvert vil dette derimot lede til en rotspissbetennelse (apikal periodontitt). Tannen blir vond å tygge på og man kan oppleve hevelser eller tannbyll.

Begge disse tilstandene lar seg behandle med en rotfylling. Bakteriene som forårsaker betennelsene ligger inne i tannen og nerverommet og fjernes under behandlingen. Samtidig tetter man igjen nerverommet så det ikke skal komme nye bakterier inn i tannen.

Hva skjer hvis man ikke rotfyller en tann med betennelse?

En betennelse kan over tid utvikle og spre seg. Det er heldigvis sjeldent, men noen ganger kan betennelse spre seg og gi feber, store hevelser og nedsatt allmenntilstans. Dette kan gi behov for sykehusinnleggelse for intravenøs antibiotikabehandling.

Hvor lang tid tar behandlingen?

Behandlingen varierer i tid avhengig av hvilken type tann som skal behandles og hvilken diagnose som behandles. Generelt beregnes 60 til 90 minutter på behandlingen. Ofte kan man fullføre behandlingen på ett besøk, men tilfeller med store smerter, aktiv infeksjon med puss og store hevelser krever som regel to besøk der man legger inn en bakteriedrepende middel i tannen i minimum 14 dager mellom besøkene.

Gjør det vondt å rotfylle en tann?

Det er sjeldent vondt når man får gjort en rotfylling. Tannlegen setter godt med bedøvelse for å gi deg en smertefri opplevelse. Som regel kan man kjenne noe ømhet i dagene etter behandlingen, men dette er forbigående. Det anbefales å bruke smertestillende (kombinasjon av paracetamol og ibuprofen) hvis man har behov for dette.

Kan man få betennelse i en rotfylt tann?

Det er mulig å få en betennelse i en tann som er rotfylt. Det er flere grunner til at dette kan skje. Får man nye hull i den rotfylte tannen kan bakterier fra hullet infiltrere rotfyllingen og skape en lekkasje. Det samme gjelder hvis man mister en tannkrone eller tannfylling som dekker over rotfyllingen. Noen ganger har ikke tannlegen kommet til alle bakteriene under behandlingen. Dette kan også føre til betennelser. Heldigvis kan man rotfylle tenner på nytt i slike tilfeller.

Kliniske studier viser at behandling av pulpitt og nekrose har henholdsvis 90-95% og 85% vellykket resultat.

Hvor mye koster en rotfylling?

Pris varierer avhengig av hvilken tann som rotfylles. Se vår oversikt for detaljerte priser.

Har du vondt i en tann? Ta kontakt for en vurdering og eventuell behandling.

En av de vanligste tannsykdommene, etter hull, er periodontitt. Det kalles ofte også tannfestesykdom eller «pyrea». Dette er en kronisk betennelsestilstand som påvirker tannkjøttet og kjevebeinet som omslutter tennene våre. Dette gjør at kjevebeinet brytes ned og kan i verste fall føre til at tenner blir løse, vonde og må fjernes. Årsaken til betennelsen er hovedsakelig bakteriene som lever i munnhulen, men det påvirkes også av en rekke andre faktorer.

Hvilke tegn kan tyde på at man har periodontitt?

Ofte kan en pasient med periodontitt være uten spesielle plager. Betennelsen er kronisk, som betyr saktevoksende og uten spesielle symptomer. Til tross for dette er det en del tegn som kan gi mistanke.

De typiske tegnene er dårlig ånde, hevelser i tannkjøttet, løse tenner, tenner som har flyttet på seg de siste årene, tannkjøtt som trekker seg opp langs tannen og ubehag når man tygger noe som er hardt.

Det blør fra tannkjøttet når jeg pusser. Er dette farlig?

De fleste vil fra tid til annen kunne oppleve blødning fra tannkjøttet langs tannen. Dette skyldes bakteriebelegg som blir liggende på tannen, og kalles gingivitt. Tannkjøttet blir da hovent og blør lett ved tannpuss. Dette er ikke farlig og kan behandles med mer flittig tannpuss, bruk av tanntråd/mellomromsbørster og tannrens hos tannlegen. Dersom man ikke behandler gingivitt, kan det over tid utvikle seg til periodontitt og få mer alvorlige følger.

Kan alle få periodontitt?

Alle mennesker kan få periodontitt, men det er gjort mye forskning som viser hvem som er mest utsatt:

• Mange som får diagnosen oppdager at det er andre i familien som også har det samme. Det er vist at visse gener gir høyere forekomst som gjør at sykdommen ofte går i arv.
• Dårlig tannhygiene gir økt risiko. Pasienter som ikke pusser tennene grundig og jevnlig, samt ikke er flinke med rengjøring mellom tennene med tanntråd eller mellomromsbørster, er spesielt utsatt.
• Røykere får oftere og mer alvorlige problemer. Det er også større sannsynlighet for å miste tenner når man røyker. Derfor er røykeslutt det absolutt mest effektive man kan gjøre hvis man får diagnosen.
• Man har større sannsynlighet for å utvikle periodontitt desto eldre man er. Som oftest ser man første tegn til sykdom når man passerer 40 år. Det er derfor veldig viktig med god tannhygiene fra start for å hindre utvikling senere i livet.
• Sykdommer som uregulert diabetes gir økt forekomst av periodontitt.

Hva går behandlingen ut på?

Tannlegen din starter med en grundig undersøkelse av tenner og tannkjøtt. Videre renses tennene grundig for tannstein og bakteriebelegg, tann for tann. Hvis betennelsen har gått langt kan det være nødvendig å fjerne dårlige tenner. Senere kan man vurdere behov for å erstatte disse med et tanngebiss, tannbro eller tannimplantat. Vi lager en individuell plan for hvordan du skal rengjøre tennene dine hjemme på best mulig måte. Dette er avgjørende for å holde kontroll på betennelsen videre. Senere blir du kalt inn til jevnlige kontroller for å rense eventuell ny tannstein, og se at man har kontroll på sykdommen.

Alvorlige tilfeller har noen ganger behov for tannkjøttsoperasjoner hvor tannkjøttet løftes til side for å komme til for komplett rengjøring.

Hvor lenge varer behandlingen?

Dette er dessverre ikke en betennelse som forsvinner. Bakteriene i munnhulen blir vi aldri helt kvitt. Målet med behandlingen er derfor å stoppe utviklingen av kjevebeinstapet ved å redusere antall skadelige bakterier og holde tennene rene over tid. Man er derfor nødt til å følge opp behandlingen hele livet ut. De fleste pasienter anbefales kontroller med tannrens to eller tre ganger årlig etter gjennomgått behandling.

Hva koster behandlingen?

Kostnaden for behandling varierer med alvorlighetsgraden på tilstanden. Vi setter opp et kostnadsoverslag før vi starter så man får en god oversikt. Behandlingen dekkes delvis av HELFO. Det samme gjelder eventuell erstatning for tenner som går tapt som følge av periodontitt. Denne behandlingen går også under frikort fra HELFO. Det er viktig å informere tannlegen om du har frikort så dette blir registrert. Logg inn på Helsenorge for å finne ditt frikort og dato for utstedelse.

Har du tannkjøttsproblemer? Ta kontakt med oss for en grundig undersøkelse og behandling.

En krone er et skall som limes over en skadet tann. Den vanligste årsaken til å lage en krone er hvis tannen er så skadet at det ikke kan repareres med en fylling. Både hull og frakturerte fyllinger/tenner kan gi behov for en krone.

Behandlingen starter med å slipe til den skadede tannen. Siden det er en tanntekniker som skal lage kronen for oss, må vi kunne gi hen informasjon om hvordan den beslipte tannen ser ut. Dette gjøres via et avtrykk eller en digital skanner som “filmer” den skadde tannen, den motstående kjeven og hvordan man biter sammen. Tannlegen og pasienten velger ut en farge på kronen som best passer til de andre tennene i munnen. Tannteknikeren lager så kronen for å gjenskape tannens opprinnelige form og ønsket farge. Denne prosessen tar som regel 1-2 uker avhengig av hvor tannteknikeren holder til. Til slutt festet kronen til tannen med en sement.

Visste du at zirkonia som brukes i mange tannkroner også brukes i forskjellige smykker?

Hvilke forskjellige kronetyper kan du få?

De vanligste kronetypen som lages i dag er laget av forskjellige typer porselen. Porselenet gir kronen en naturlig farge og er derfor ofte å foretrekker. Moderne materialer har gjort det mulig å lage porselenskroner som tåler høy belastning over lang tid. 

Kroner av metall eller en kombinasjon av metall og porselen har vært brukt i veldig mange år. Det er fortsatt tilfeller i dag hvor disse fungerer bedre en kroner av porselen. Eksempler på dette er veldig skadede tenner med lite feste og tenner langt bak i munnen som vi ikke ser så godt. 

Kan man få hull hvis man har fått en krone?

Kroner dekker over store deler av tannen. Samtidig vil det fortsatt være mulig å få hull i overgangen mellom krone og tann. Det er derfor veldig viktig å pusse godt rundt kroner og bruke tanntråd eller mellomromsbørster.

Mange opplever negative følelser knyttet til tap av en eller flere tenner. Dersom man er uheldig og må fjerne en tann, kan denne erstattes på forskjellige måter. De vanligste er en tanngebiss, bro eller ved hjelp av et tannimplantat.

Det blir mer og mer vanlig å erstatte manglende tenner med implantater da man slipper å slipe til nabotenner for å lage en bro. Et tannimplantat består av en titanrot som opereres på plass i kjevebenet. Når dette har fått gro kan vi lage en porselenskrone som festes til titanroten. Dersom man mangler flere tenner kan man operere inn flere og lage en porselensbro som er festet på disse.

Vår dyktige oralkirurg Therese Thoresen utfører implantatoperasjonen hos oss. Når dette er gjort, lager din tannlege kronen eller -broen som festet på toppen. Vi bruker utelukkende anerkjente fabrikanter som Straumann® og Dentsply Sirona®.

Hvem kan få tannimplantater?

De fleste kan i prinsipp få tannimplantater, men det er en del forhold som kan redusere prognosen eller vanskeliggjøre behandlingsprosessen.

• Alder er generelt ingen hindring! En frisk, eldre pasient med god tannhygiene kan være en like god kandidat som en yngre pasient.
• Mange sykdommer og medisiner kan påvirke resultatet. For eksempel gir ukontrollert diabetes høyere risiko for feilslag under behandlingen. Annet eksempel er immunmodulerende medisiner som kan gi økt risiko for infeksjoner.
• Røyking gir økt sannsynlighet for feilslag under behandlingen og øker risiko for tap av implantatet over tid. Det er derfor sterkt anbefalt å slutte å røyke før man går gjennom behandlingen. Dersom dette ikke er mulig, er det veldig viktig med god tannhygiene og tett oppfølgingen fra tannlege eller tannpleier i årene etter man har gått gjennom behandlingen.
• Tannfestesykdom (pyrea/periodontitt) er en sykdom som leder til tap av kjevebein som tennene er festet til. Forskning viser at implantater er mer utsatt for tannfestesykdom enn våre egne tenner. Det er derfor veldig viktig å behandle eventuell tannfestesykdom før man gjennomgår behandling.
• Det er en forutsetning at det er nok kjevebein i det aktuelle området. Som regel vil kjevebeinet trekke seg sakte tilbake i årene etter man mister en tann. Dette kan gjøre det vanskelig å få operert inn et implantat. Det anbefales derfor å ikke vente i mange år etter tannfjerning dersom man ønsker seg en erstatning. Heldigvis finnes det teknikker som kan gjøre det mulig selv i området med lite bein.

Kan man få hull eller andre problemer hvis man har implantater?

Bakteriene som lager i hull i tennene kan ikke lage hull i implantater eller kronen festet på toppen. Derimot kan det forekomme tannkjøtts- og kjevebeinsbetennelser. Det er derfor veldig viktig med godt renhold og jevnlige kontroller hos tannlegen din for å kontrollere og rense rundt implantatet. Dersom man allerede har fått påvist tannfestebetennelse (pyrea/periodontitt) før man får operert inn et implantat er man ekstra utsatt for dette. Det er derfor viktig å første behandle tannfestesykdommen før man startet implantatbehandlingen.

Hvor lang tid tar behandlingsprosessen?

Tiden fra man mister en tann til den nye er på plass, kan variere veldig. De fleste tilfellene krever at kjevebeinet gror to til tre måneder før man kan operere. Deretter må dette få gro i nye to til tre måneder før man starter arbeidet med å lage kronen som skal festes på toppen. Derfor pleier vi å anslå at det tar opp mot 6 måneder fra den syke tannen fjernes til den nye tannen settes på plass. Ved behov lages det midlertidige løsninger som man kan bruke mens man venter.

Enkelte tilfeller uten noen form for betennelse rundt tannen som skal fjernes, kan man operere inn implantatet i samme besøk som tannen fjernes. Dette redusere ventetiden med 2-3 måneder.

Savner du tenner som du har mistet? Ta kontakt med oss for en undersøkelse så hjelper vi deg i denne prosessen.

Det hender man må trekke tenner som følge av betennelse eller skader. Det finnes flere måter å erstatte tapte tenner på, blant annet ved hjelp av et tanngebiss, tannimplantat eller en bro.

Hvordan lager man en tannbro?

Broer lages ved å beslipe minimum èn tann på hver side av den manglende tannen. Tannlegen tar så et avtrykk, enten ved bruk av et avtrykksmateriale eller en digital 3D-skanner. Deretter lager tannteknikeren en tannformet bro som har form som de beslipte tennene og tannen som mangler. Dette tar omkring èn til to uker, og i mellomtiden lager tannlegen en midlertidig bro som man kan gå med til den nye broen er klar. Broen festes så på nabotennene med sement. Dette er et godt alternativ der tennene ved siden av den manglende tannen også er skadet eller har behov for behandling.

Hvilke materialer er vanlige å bruke?

Broer kan lages for å erstatte èn eller flere tenner og har vært brukt i mange tiår. I begynnelsen brukte man primært i metallegeringer i hovedsakelig gull og etterhvert med en fasade av akryl. Etterhvert ble det mer og mer vanlig å bruke en kjerne av metall dekket av porselen. Disse løsningene er fortsatt mye brukt i dag og har vist god holdbarhet over mange tiår.

Det har blitt mer og mer vanlig å lage både kroner og broer i kun keram. Det brukes forskjellige keramer avhengig av krav til styrke og estetiske egenskaper. De vanligste keramtypene som brukes er zirkonia eller lithium disilikat. Zirkonia (zirkonium dioksid) brukes også mye i diverse smykker.

Kan jeg få hull i en bro?

Siden broen er festet på tenner, er det fortsatt mulig å få hull rundt en bro. Det er derfor veldig viktig å holde det rent rundt tennene broen er festet på. Tannlegen vil vise deg hvordan man du skal holde det rent ved hjelp av tannbørste, mellomromsbørster og eventuelt en spesiell tanntråd kalt Super-Floss.

Hvor lenge kan jeg forvente at en bro varer?

Broer har vært brukt i mange år og vi har gode vitenskapelig studier som viser at broer holder over mange år. Den største årsaken til at en bro må lages om eller løsner er nye hull på tennene som broen er festet på. Det er derfor viktig med godt renhold, hyppig bruk av fluorprodukter og jevnlige kontroller hos tannlegen.

Nylig fått utlevert blekeskinne av oss? Trykk her for råd og tips til hvordan du bruker skinnen din.

Mange kan føle et behov for bleke tennene for å oppnå en lysere farge. Hos Sentrum tannklinikk fremstiller vi blekeskinner som du sover med om natten. Dette er den tryggeste formen for tannbleking, og gir muligheten til å oppnå ønsket farge under kontrollerte forhold.   

Hvordan fungerer prosessen?

Først må det foretas en grundig undersøkelse av tennene. Hvis tenner og tannkjøtt er friske kan vi starte behandlingen. Først tar vi foto av tennene med en referansefarge for å dokumentere fargen før blekingen starter. Deretter tar vi et avtrykk av tennene i den aktuelle kjeven/kjever.

Vi lager så en modell fra avtrykkene som vi lager blekeskinnene på. Dette tar minimum to arbeidsdager, så er de klare til utlevering. Ved utlevering går vi gjennom hvordan skinnen og blekemiddelet skal bruke. De fleste bruker for mye middel hver kveld, men husk at det holde med en liten strek i hver tann i skinnen. Man får utlevert skinne/skinner, blekemiddel (2 tuber gelé per kjeve), en oppbevaringsboks og en tube tannkrem mot sensitive tenner. Vi prøver skinnen på for å se at den passer.

Deretter begynner man med tannblekingen hjemme. Antall timer skinnen er på plass med middel på tennene avgjør effekten. De fleste bleker 3-6 netter avhengig av ønsket resultat. Tennene tørker ut av tannblekingen og får dermed et midlertidig «krittaktig» preg. Dette forsvinner rundt 24 timer etter blekestopp. Derfor er det noen ganger aktuelt å bleke en ekstra natt etter dette.

Vi anbefaler alltid en etterkontroll der vi diskuterer resultat, tar ny bilder med ny referansefarge og vurderer om det er behov for flere tenner eller mer middel.

Er det farlig med tannbleking?

Det generelle svaret er nei, men det er tilstander på tennene som må behandles før man bleker for å unngå ising og sensitive tenner. Det er viktig å fjerne hull og store slitasjeskader på tennene før man setter i gang.

Den vanligste bivirkningen av tannbleking er ising i tennene. Dette er for de aller fleste en forbigående plage som bedrer seg i løpet av dager eller maks et par uker. Det anbefales å skylle med et fluorskyll som inneholder 0,2% NaF i perioden.

Kan man bleke tannfyllinger og kroner?

Tannfylling og tannkroner lar seg ikke bleke av blekemiddel. Samtidig lar de seg ikke misfarge av mat og drikke på samme måte som tennene våre. Derfor holder disse seg mer stabile i farge over tid. Det mange derfor opplever er en gradvis forskjell i farge på tannkroner laget for mange år og sine egne tenner. Tennene mørkner naturlig med årene, mens kronene forblir lysere.

Hva er forskjellen på blekemiddel kjøpt hos tannlegen og det kjøpt på apoteket eller på internett?

Det ble i 2011 innført i EUs kosmetikkdirektiv at blekemiddel (hydrogenperoksid) med konsentrasjon over 0,1% (maks 6%) kun får selges av tannleger. Dette betyr at blekemiddel som kjøpes andre steder har mindre enn 0,1% styrke som ikke har dokumentert effekt. Dersom du finner midler med høyere styrke, og spesielt over 6%, er disse ulovlige og kan være direkte skadelige for tennene.

Er bleking permanent?

Tannbleking fungerer ved at de misfargende pigmentene spaltes opp av blekemiddelet som gir en lysere utseende på tennene. Denne prosessen er permanent, men ny misfarging vil fortsette å trenge inn i tannen så lenge vi drikker og spiser ting som inneholder pigmenter. Spesielt gjelder dette kaffe, te, vin og tobakk. Derfor er det mange som velger å bleke et par netter på nytt to til tre år etter første runde.

Ta kontakt med oss på Sentrum Tannklinikk for en undersøkelse og vurdering om tannbleking er aktuelt for deg.

Hva er en visdomstann?

Visdomstenner er de siste tennene som vokser ut i 18-20-årsalderen. Disse vokser ut helt bakerst bak de andre tennene våre. Tennene kan ha varierende størrelse og form. Det kan ofte være dårlig plass til disse tennene, slik at de vokser ut i feil retning. Ofte leder dette til at tennene ikke eller kun kommer delvis ut gjennom tannkjøttet.

Hva er typiske plager knytte til visdomstenner?

Som følge av visdomstenner ofte ikke kommer helt ut fører det til at tannkjøttet blir liggende delvis over tannen. Dette er veldig vanskelig å holde rent og kan lede til tannkjøttsbetennelse rundt tannen, ofte kalt perikoronitt. Da kan man oppleve blødende tannkjøtt, dårlig ånde, ømhet, vondt for å gape og sterke smerter. Mer alvorlige symptomer er feber og hevelse i ansiktet. Hvis du opplever dette er det viktig å kontakte tannlege så fort som mulig.

På grunn av vanskelig renhold er visdomstenner ofte utsatt for hull. Dette kan over tide utvikle seg til tannverk og tannrotbetennelse. Det er ønskelig å fjerne visdomstannen eller eventuelt reparere hullet med en tannfylling før dette skjer.

Noen visdomstenner kan også lede til kinnbiting på grunn av lite plass og unormal posisjon.

Hvordan fjernes visdomstenner?

Tannens posisjon og rotform rotform avgjør som regel hvilken måte tannen bør fjernes på.

Tenner som har kommet helt ut i munnhulen, er enkle å komme til og som har en normal rotfasong, fjernes ofte med vanlig tanntrekking. Det betyr at tannen fjernes ved bruk av en tang eller annet hjelpemiddel uten å løsne på tannkjøttet eller fjerne kjevebein. Det forventes å gjøre vondt to til tre dager etter en tanntrekking.

Dersom tannen er ikke har kommet helt frem, er vanskeligere å komme til og har en unormal rotfasong må den fjernes kirurgisk. Dette innebærer at tannkjøttet rundt tannen løftes til side for å komme til tannen. Som regel må noe av kjevebeinet rundt tannen også fjernes før tannen fjernes hel eller i deler. Til slutt sys tannkjøttet på plass. Etter et visdomstannoperasjon er det vanlig å ha ganske store smerter de tre første dagene. Det er helt normalt å bli hoven på operasjonssiden de første dagene. Vi setter ofte opp en etterkontroll en uke etter operasjonen for fjerne stingene og for å kontrollere at alt har gått som planlagt. Se våre råd etter operasjoner i munnhulen her.

Trenger man narkose for å fjerne visdomstenner?

De er veldig sjeldent behov for narkose ved fjerning av visdomstenner. Det vanligste er normal bedøvelse i operasjonsområdet. Denne har effekt under operasjonen og noen timer etter.

Dersom man er veldig engstelig for operasjonen kan det i noen tilfeller være aktuelt å få en beroligende medisin før man starter. Noen eksempler på dette er Valium eller Sobril. Dersom dette er aktuelt er det viktig at man har med seg en pårørende som kan hjelpe med transport til og fra klinikken.

Bør alle visdomstenner fjernes?

Det er absolutt ikke behov for å fjerne alle visdomstenner. Ofte kommer tennene helt opp uten problematikk og fungere som en tredje jeksel livet ut.

I Norge er de faglige retningslinjene å fjerne tenner som tidligere har gitt eller har høy risiko for problemer. Det anbefales på generelt grunnlag å fjerne disse mellom 18-30 års alderen. Høyere pasientalder viser høyere risiko for smerter etter inngrepet og komplikasjoner under fjerningen.

Hva koster det å fjerne en visdomstann?

Prisen variere om tannen kan fjernes enkelt eller må fjernes kirurgisk. Dersom tannen må fjernes kirurgisk og det er behov for fjerning av kjeveben, har man rett på refusjon fra Helfo. Da betaler man kun en egenandel hos tannlegen. Se vår prisoversikt for detaljerte priser.

Har du problemer men èn eller flere visdomstenner? Ta kontakt med oss for en vurdering og behandling.

Noen ganger kan man ønske å forandre utseendet på en eller flere tenner. Dette kan skyldes misfarging, skade eller at tannen har en avvikende form i forhold til nabotennene. 

Ved slike tilfeller kan det være aktuelt å lage en fasett. En fasett er et porselensskall som lages til ønsket form og farge, og deretter limes fast på tannens framside.

For å lage fasetter må tannlegen først slipe bort et tynt lag av tannens fremside. Videre tar man et avtrykk av den beslipte tannen slik at tekniker kan fremstille fasetten. Fasetten limes på tannen med en limsement.

Bittskinne kan være et godt hjelpemiddel for mange pasienter. Mange av oss gnisser tenner om natten helt ubevisst. Dette fører ofte til at man våkner opp med utslitt tyggemuskulatur, men kan også gi plager som hodepine, ansiktssmerte og stive skuldre. Mange kan mistolke symptomene som tannverk. Samlingen av disse plagene kalles ofte for Temporomandibulær dysfunksjon, ofte kalt TMD. Helsedirektoratet har laget en grundig gjennom av TMD med definisjoner, behandlinger og råd basert på vitenskapelige artikler.

Ofte er stress en av årsakene til tanngnissing, og stressreduksjon i hverdagen vil være gunstig. Dersom man likevel ikke blir bedre kan bittskinne være et godt hjelpemiddel. 

Hva er en bittskinne?

Bittskinne er en hard plastskinne og kan minne om en tykk tannbeskytter. Skinnen lages individuelt slik at den passer perfekt på overkjevetennene. Fremstillingen kan gjøre ved bruk av et avtrykksmateriale eller en digital skanner.

Hvordan virker en bittskinne?

Bittskinnen har flere positive effekter dersom man er plaget med følgene av tanngnissing enten på dagen eller om natten.

Skinnen virker avslappende på tyggemuskulaturen siden man ikke klarer å bite helt sammen. Dette gjør at muskulaturen og spesielt muskelfestene får et avbrekk og ro når skinnen brukes.

Kjeveleddet består hovedsakelig av et leddhode, en bruskskive (menisk) og en væskefylt leddhule. En som gnisser mye tenner kan i blant bli plaget med en betennelse i kjeveleddet. Dette leder til mer væske og trykk i kjeveleddet som leder til smerte. Typisk tegn på dette er ømhet når man trykker inn foran øret når man gaper og lukker kjeven. Når vi bruker en skinne øker avstanden mellom leddhodet og leddhulens tak. Dette gir mer plass og mindre trykk inne i leddhulen. På denne måten kan en bittskinne lindre smertene i en periode med ekstra trykk og plager fra kjeveleddet.

En annen følge av tanngnissing kan være tannslitasje. Over tid kan tennene sakte slites ned og bli mindre, mer sensitive, endre farge osv. Bruk av bittskinne kan hindre utvikling av tannslitasje i visse tider av døgnet. Dette er spesielt aktuelt for de som primært gnisser tenner om natten. Noen ganger kan det være aktuelt å lage en skinne etter behandling med tannkroner eller tannimplantater for å skåne de nye restaureringene.

Hvor ofte skal man bruke skinnen sin?

Det er ikke alltid nødvendig å bruke skinnen sin hver natt. Noen har så store plager at de ikke klarer seg uten skinnen sin, mens andre bruker den bare i perioder med mye stress.

Hvor mye koster en bittskinne?

Se vår prisoversikt for undersøkelse, fremstilling av skinnen og etterkontroll. Behandling av kjeveleddsproblemer kan gi refusjon fra HELFO. Dette gir en reduksjon i pris der man kun betaler en egenandel hos tannlegen. Det er verdt å merke seg at det ikke gis refusjon fra HELFO dersom man lager en skinne for å redusere tannslitasje, men kun hvis man er plaget med smerte fra kjeveledd eller ansiktsmuskulatur.

Tannlegene ved Sentrum Tannklinikk har god erfaring med bittskinner. Ta kontakt med oss for nærmere vurdering og nødvendig behandling.

Tannpine eller tannverk beskrives som noe av det verste man kan oppleve. Det finnes mange årsaker til smerter fra tenner og munnhulen. Det vanligste er dype hull, nervebetennelse, tannkjøttsbetennelse eller anspente tyggemuskler.

Vi gjør en grundig undersøkelse med supplerende røntgenbilder for å finne ut hva som er årsaken til smertene. Ofte kan vi fjerne årsaken til smertene med en gang, mens andre ganger må vi lage vi en individuell behandlingsplan.

Våre tannleger strekker seg langt for å hjelpe deg så raskt og så godt de kan dersom du har akutte smerter.

Tannverk i ferien?

Er du uheldig og har vondt når vi har stengt kan du kontakte Tannlegevakten i Tønsberg på 33697474.

Vi ønsker at alle har en god og smertefri opplevelse hos oss. Bedøvelse er et flott hjelpemiddel for å oppnå dette. For mange prosedyrer som tannfyllinger, kroner og fjerning av visdomstenner er det vanlig med lokalbedøvelse i operasjonsområdet.

Finnes det teknikker som gjør sprøytestikket mindre vondt?

Mange har vonde minner og følelser knyttet til sprøyter. Dette er veldig forståelig og noe våre tannleger tar stort hensyn til. Som regel kan ubehaget ved bedøvelse reduseres ved å bruke god tid når man trykker middelet inn i vevet. Ved kort tid og høyt trykk kan det oppstå smerter og ubehag. 

Hvis man er spesielt engstelig for selve sprøytestikket kan man først bruke en bedøvelseskrem eller -spray som bedøver området som skal injiseres i de sekundene det er nødvendig.

Trenger noen mer bedøvelse enn andre?

Det er vist at noen individer trenger høyere doser for å oppnå full bedøvende effekt. Dette er knyttet til kroppens evne til å bryte opp og metabolisere bedøvelsesmiddelet. Faktisk viser forskning at rødhårede statistisk har behov for høyere dose enn andre, og man tror dette er knyttet til spesifikke gener.

Hvor lenge varer bedøvelsen?

Effekten av bedøvelsen varierer avhengig av bedøvelsesmiddel, -mengde og hvilket område som bedøves. Det er også individuelle forskjeller som gjør at noen har effekt av bedøvelsen i lengre tid enn andre. Det mest brukte bedøvelsesmiddelet er Xylocain Dental og har en virkningstid på 2-3 timer.

Våre tannleger vil alltid strebe etter å gi deg den beste mulige opplevelsen ved behov for bedøvelse. Ta kontakt med oss for en undersøkelse.